campbell logo

Bruk skriftlige avtaler

"En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig!" Dette er en utbredt oppfatning i både privatforhold og næringslivet. Det er riktig i teorien, men i praksis kan det fort bli vanskelig å håndheve sine rettigheter, dersom grunnlaget man baserer seg på, er en muntlig avtale.

Jørgen Heier
965 09 010heier@campbellco.no

Hva er formålet med en avtale?

Det juridiske verktøyet en avtale egentlig er, er både egnet og nødvendig for å etablere og ivareta posisjoner, rettigheter og verdier, samt å kontrollere risiko overfor kunder, leverandører, samarbeidspartnere, medaksjonærer, rettighetshavere osv. En gjennomarbeidet kontrakt gir klarhet og forutsigbarhet for avtalepartene, og tjener ikke bare som dokumentasjon for hva som er avtalt for ettertiden, men hever også avtalepartenes bevissthet rundt det avtalte, på en måte som kan tjene til å unngå misforståelser og tvister allerede i utgangspunktet.

Det gjelder altså en teoretisk hovedregel om at det ikke stilles krav til form (skriftlighet) ved inngåelse av avtaler. Fra denne hovedregelen oppstilles det imidlertid en lang rekke unntak allerede i lovverket, der det allikevel gjelder krav om skriftlighet. Dette gjelder eksempelvis for stiftelsesdokumenter (AS), selskapsavtaler (ansvarlige selskaper), kredittavtaler mv. For andre avtaletyper kan det som utgangspunkt være adgang til muntlighet, men allikevel være slik at én av partene kan kreve skriftlighet. Dette gjelder eksempelvis husleieavtaler, avtaler om overdragelse av fast eiendom og avtaler om oppføring av bolig.

For flere avtaletyper kan det også som utgangspunkt være adgang til muntlighet, men allikevel være slik at det blir nødvendig med skriftlige dokumenter indirekte, ved at skriftlighet er nødvendig for å etablere konkrete rettsvirkninger. Dette gjelder eksempelvis for grunnlag for inndrivelse av utestående krav og utkastelse av husleieforhold ved tvang, tinglysing av eier- og bruksrettigheter til fast eiendom og tinglysing/etablering av rettsvern for panterettigheter.

Les også: Bli kjent med advokat Jørgen Heier

Kontrakten hjelper deg å dokumentere din rett

I tillegg til de situasjoner hvor lovverket direkte - eller indirekte oppstiller krav til skriftlighet, medfører behov for bevissikring et korresponderende behov for skriftlighet i den praktiske verden. Den som vil kreve sin rett, må kunne dokumentere denne retten, i ytterste konsekvens for domstolene. Hvilken rett man har, beror egentlig på to spørsmål: Hvorvidt en avtale i det hele tatt er inngått, og i tilfelle hva som er nærmere avtalt. I teorien er disse spørsmålene prinsipielt adskilte, men i praksis vil løsningen på begge avhenge av hva som lar seg bevise. 

For domstolene, gjelder i utgangspunktet prinsipper om fri bevisførsel og -bedømmelse. Igjen fremstår krav til skriftlighet ikke påtrengende, ved første øyekast. Der det ikke gjelder lovbestemte krav til skriftlighet, er det i prinsippet mulig å bevise avtalebaserte rettigheter gjennom vitneførsel, bevisførsel av korrespondanse osv. I praksis vil imidlertid en klar, skriftlig kontrakt være den beste form for dokumentasjon.

For overdragelse av fast eiendom, følger det av klar praksis fra Høyesterett at det gjelder kvalifiserte krav til bevis, i praksis langt på vei et krav om skriftlighet, for at en avtale foreligger. Begrunnelsen for dette er at avtaler om fast eiendom er av så stor viktighet og/eller gjelder så store verdier. Denne begrunnelsen har overføringsverdi til andre avtaleforhold. Man kan langt på vei legge til grunn at domstolene vil tilpasse sin bevisbedømmelse slik at jo viktigere, mer verdifull, kompleks, teknisk eller tyngende/gunstig en avtale er, desto større krav til bevis vil bli stilt. I praksis bør det derfor gjelde som klart utgangspunkt, at kommersielle avtaler av økonomisk betydning for den enkelte bedrift, bør inngås skriftlig.

Les også: Reklamasjon avbryter ikke foreldelse

Gode kontrakter = god ressursbruk

Godt grunnarbeid med bedriftens kontrakter må ikke ses på som unødvendig, kostnadskrevende formalia, eller noen mistillitserklæring til motparten. Ressursbruk til utarbeidelse av skriftlige kontrakter, bør ses på som en investering og/eller en forsikringspremie. Den som har gjort grundigst jobb med avklaring og beskrivelse av rettslige posisjoner ved avtalens inngåelse, når forhandlingsklimaet er godt og man er enige om felles interesser, er den som står best rustet til å vinne frem for domstolene. Med gode kontrakter kan man kanskje til og med slippe å måtte gjøre sine forretningsforhold gjenstand for domstolsbehandling i det hele tatt.

Jørgen jobber til daglig ved Advokatfirmaet Campbell & Co sitt kontor på Hamar, og kan nås på: 

E-post: heier@campbellco.no

Tlf.: 965 09 010

Relatert innhold

Skatt på utbytte i aksjeselskap (AS)

Utbytte er vederlagsfri overføring av aksjeselskapets frie egenkapital til aksjeeierne. Personlige aksjonærer skattlegges etter aksjonærmodellen, dvs. at utbytte skattlegges som alminnelig inntekt, og oppjusteres med en faktor på 1,44. Aksjeselskap skattlegges etter fritaksmetoden, dvs. at utbytte innad i konsern er skattefritt, mens det utenfor konsern skal beregnes skatt av 3% av utbyttet.

Fredrik Farstad

Klienter frifunnet for krav fra konkursbo

Advokatfirmaet Campbell & Co representerte nylig fem klienter i tingretten, som var saksøkt av et konkursbo. Boet fremmet krav om tilbakebetaling, omstøtelse og og erstatning fra de saksøkte. Klientene ble frifunnet på alle punkter.

Jens Christian Skallerud

Hvordan starte aksjeselskap (AS)?

Hvis du vil starte et aksjeselskap begynner du med å opprette et stiftelsesdokument og vedtekter for selskapet. Deretter må du åpne en bankkonto og innbetale aksjekapitalen på minst 30 000 kr.. Når du får bekreftet at aksjekapitalen er innbetalt, kan du registrere selskapet i Foretaksregisteret. Da får du organisasjonsnummer, og får tilgang til selskapets bankkonto.

Fredrik Farstad

Bli kjent med advokat Truls Norderhaug

Advokat Truls Norderhaug er en erfaren bostyrer og forretningsadvokat, og forteller at han har vært borti det meste i løpet av sin snart 50 år lange karriere. Vel så lenge har han vært aktiv i Hamar IL, hvor han er hovedlagsleder.

Truls Norderhaug

Forkjøpsrett i aksjeselskap (AS)

Aksjeeiere i aksjeselskap har forkjøpsrett når en av aksjeeierne selger sine aksjer. De som ønsker å utøve forkjøpsretten må kjøpe hele aksjeposten. Hvis flere aksjeeiere vil utøve forkjøpsretten, får de kjøpe en forholdsmessig del hver. Derimot kan de ikke utøve forkjøpsrett overfor selgers nærstående.

Fredrik Farstad

Endringer i aksjeloven § 3-8 om avtaler mellom nærstående

Aksjeloven § 3-8 endres med virkning fra første januar 2020. Endringen medfører at styret får kompetanse til å godkjenne avtaler mellom selskapet og selskapets nærstående. Terskelverdien settes til 2,5% av balansen, beløpsgrensen for unntaket heves til 100 000 kroner. I tillegg innføres god tro-vurdering hos medkontrahent.

Fredrik Farstad

Hva kan en aksjonæravtale inneholde?

Aksjonæravtaler regulerer forholdet mellom aksjonærene, og kan regulere slikt som hvordan aksjonærene skal samarbeide, hva som skjer hvis noen vil selge sine aksjer, og hvordan aksjene skal verdsettes.

Fredrik Farstad

Trenger du egentlig en aksjonæravtale?

Aksjonæravtaler er avtaler mellom aksjeeierne i et selskap, og regulerer forhold ved driften av selskapet som ellers ikke er regulert i Aksjeloven eller i selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen gjelder som hovedregel kun for aksjeeierne, og binder derfor ikke selskapet. Et alternativ eller tillegg til aksjonæravtale er å utvide vedtektene.

Fredrik Farstad

Hold on. Getting your basket...