Ny arvelov

Her er noen viktig punkter i den nye loven:

• Arvetavlen beholdes uendret, dvs. at det fortsatt opereres med 3 arvegangsklasser og slektens arverett stopper som tidligere ved fettere og kusiner.
• Ektefellens arverett beholdes uendret. (1/4 – 4 G eller 1/2 – 6 G) Utvalget ønsket å styrke ektefellens arverett, men departementet ønsket ikke en slik endring. Ektefellens arverett opphører ved separasjon/skilsmisse når begjæring/stevning er mottatt av statsforvalteren/retten før dødsfallet. Dette er en innskjerpelse i forhold til tidligere lov som henviste til bevilling/dom.
• Uskifteordningen beholdes som tidligere, og råderetten under uskiftet blir omtrent som før.
• Ny bestemmelse om avkortning i § 75 ved gave/forskudd på arv. Hvis det skal avkortes, må denne betingelsen fastsettes senest samtidig med at forskuddet gis, helst skriftlig
• Etter ny lov har livsarvingene fortsatt krav på to tredeler av formuen etter arvelateren som sin pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan begrenses til 15G (kr 101.351 x 15= kr 1.520.265,-) for hvert barn. Tidligere var grensen på kr 1.000.000,-.
• Ihht. arveloven §51 kan testator bestemme at en livsarving skal motta sin pliktdelsarv i kontanter, eller gi en livsarving rett til en eiendom mot å kjøpe ut de andre.
• I testament kan testator etter arvelovens § 52 fortsatt bestemme at arv skal være mottakers særeie.
• Etter arveloven § 53, kan arvelater ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Antatt at denne bestemmelsen ikke er omfattende nok, og bør endres.  
• Mulighet til å opprette testamenter for tingretten (notartestament), ble ikke vedtatt.
• Fortsatt mulighet til å velge mellom privat eller offentlig skifte av et dødsbo.
• Det er gitt nyttige retningslinjer for hvordan et privat skifte bør gjennomføres, jfr. arveloven § 119.