campbell logo

Oppreisning etter ulovlig ransaking tilkjennes for første gang

Statens sivilrettsforvaltning innvilget våren 2022 for første gang oppreisning til en person som ble utsatt for ulovlig ransaking av bolig og gjennomgang av hans mobiltelefon. Politiet hadde ikke sterkt nok mistankegrunnlag mot mannen, og det var derfor ikke rettslig grunnlag for tvangsmiddelbruken.

André Lillehovde van der Eynden
922 54 537eynden@campbellco.no

Historisk avgjørelse fra Statens Sivilrettsforvaltning

Statens Sivilrettsforvaltning behandlet våren 2022 en ung mann fra Trondheim sin søknad om oppreisning etter at Politiet hadde gjennomført ransaking av hans bolig og gjennomgått hans mobiltelefon, uten at Politiet hadde rettslig grunnlag for dette. Dagbladet publiserte den 23. juni 2022 en artikkel om saken, hvor Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) oppfordret ofre for ulovlig ransaking til å sende inn klage til staten.

Les også: Politiet brøt loven: Historisk oppreisning

Dette er første gang det blir tilkjent oppreisning til en person som har blitt utsatt for ulovlig ransaking og gjennomgang av mobiltelefon, og saken tar derfor plass i rettshistorien. 

Det var advokat Eirik Svingen Bjørgo i Advokatfirmaet Strand AS, den gang advokatfullmektig i Advokatfirmaet Campbell & Co AS, og prinsipal advokat André Lillehovde van der Eynden, partner i Advokatfirmaet Campbell & Co AS som bisto mannen i straffesaken og den etterfølgende søknaden om oppreisning.

Ble stoppet i trafikkontroll - endte med ransaking

Saken handler i korte trekk om at mannen ble stoppet av Politiet i tilfeldig trafikkontroll. Politiet gjennomførte en spyttest som ga utslag på narkotika. Politiet mistenkte derfor at mannen kjørte i ruspåvirket tilstand. Mannen selv var klar på at han var edru, og mannen ble senere kjørt til legevakten. Her ble det tatt blodprøver som senere viste at mannen ikke hadde narkotiske stoffer i blodet. 

Politiet etterforsket etter dette en mistanke om ruspåvirket kjøring. Det ble ikke gjort funn av narkotika i bilen. Det ble besluttet ransaking av bilen og av mannens bopel.

Ransakingen av boligen ble gjennomført av uniformert politi, og det hele ble bevitnet av naboer og familie. Saken ble derfor en “snakkis” i omgangskretsen. 

Saken mot mannen ble senere henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. 

Politiet fant videoer på mannens mobiltelefon som viste fartsovertredelser som ikke var relatert til det Politiet nå mistenkte ham for - mistanken gjaldt kun at han hadde kjørt i ruspåvirket tilstand den aktuelle dagen. På bakgrunn av videoene på telefonen ble mannen anmeldt også for fartsovertredelsene.

Husransakelsen og gjennomganen av telefon var ulovlig

Statens sivilrettsforvaltning har i avgjørelsen vist til Riksadvokatens rundskriv av 9. april 2021. Her fremgår det at dersom Politiet ikke gjør funn ved personransaking, og det ikke er særlige holdepunkter for at vedkommende har narkotika hjemme, er det ikke skjellig grunn grunn til mistanke om besittelse eller oppbevaring i hjemmet. Det vil derfor ikke være grunnlag for husransakelse. 

Tilsvarende fremgår det av Riksadvokatens rundskriv at det ikke er grunnlag for gjennomgang av mistenktes mobiltelefon uten at det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for skjellig grunn til mistanke om andre relevante forhold. Politiet hadde med andre ord ikke tilstrekkelig grunnlag til å gjennomføre ransaking av boligen eller gjennomgå hans mobiltelefon. 

Konsekvensen av at Politiet ikke hadde tilstrekkelig grunnlag til å anvende tvangsmidlene, er at gjennomføringen av ransakingen og gjennomgangen av mobiltelefonen var ulovlig. For det første vil dette ha betydning for om det Politiet finner under ransakingen og gjennomgangen av telefonen kan brukes som bevis mot mannen. For det andre vil mannen kunne søke om oppreisning for å ha blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk. 

Avgjørelsen fra Statens sivilrettsforvaltning gjelder det siste - Politiet gikk utenfor lovens rammer ved å gjennomføre ransaking og å gjennomgå mannens telefon. Han har derfor rett til oppreisning.

Oppreisning etter urettmessig straffeforfølgning

Alle som blir utsatt for urettmessig straffeforfølgning kan ha rett på både erstatning for økonomisk tap som en har blitt påført på bakgrunn av straffeforfølgningen, og erstatning for ikke-økonomisk tap (oppreisning eller oppreisningserstatning). Oppreisning er det nærmeste man kommer erstatning for “tort og svie” i Norge. 

Forutsetningen for at en som har vært mistenkt, siktet eller tiltalt i en straffesak skal ha rett på erstatning eller oppreisning, er at straffeforfølgningen har vært urettmessig. Straffeforfølgningen kan ha vært urettmessig enten fordi saken senere blir henlagt, f.eks. fordi etterforskningen viser at den som blir etterforsket var uskyldig eller at det var feil person som Politiet hadde i sitt søkelys. Det kan også være grunnlag for erstatning dersom Politiet har brukt tvangsmidler som de ikke hadde rettslig grunnlag til å bruke i den konkrete saken. 

Avgjørelsen fra Statens sivilrettsforvaltning innebærer at personer som har vært i tilsvarende situasjoner, også vil ha krav på erstatning og/eller oppreising. Dersom du lurer på om du har vært utsatt for urettmessig straffeforfølgning kan du ta kontakt med advokat for å få vurdert din sak.

Hold on. Getting your basket...