Hva kan en aksjonæravtale inneholde?

Aksjonæravtaler regulerer forholdet mellom aksjonærene, og kan regulere slikt som hvordan aksjonærene skal samarbeide, hva som skjer hvis noen vil selge sine aksjer, og hvordan aksjene skal verdsettes.

Hva er en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale er en avtale mellom aksjeeierne (aksjonærene) i et aksjeselskap, og regulerer forholdet mellom de ulike aksjeeierne, forholdet mellom aksjeeierne og tredjemenn, og hvordan aksjeeierne skal forholde seg til selskapet. Aksjonæravtalen gjelder derimot ikke for aksjeselskapet.

Ettersom aksjonæravtalen ikke gjelder for aksjeselskapet vil aksjeselskapets vedtak være gyldige, selv om vedtakene strider mot aksjonæravtalen. Aksjonæravtalen gjelder for aksjeeierne på avtalerettslig grunnlag. Dersom en aksjeeier bryter aksjonæravtalen, vil det ha liten betydning for selskapet, men kan gjøre aksjeeieren erstatningsansvarlig overfor de andre aksjeeierne. 

Hvorfor inngå aksjonæravtale?

Det finnes mange grunner til å inngå en aksjonæravtale. En viktig grunn til å inngå en aksjonæravtale er at aksjeeierne kan ha behov for å avtale regler som er bedre tilpasset driften av sitt aksjeselskap, enn hva som følger av aksjelovens regler. Ved å inngå en egen aksjonæravtale, kan aksjeeierne altså i stor grad avtale seg bort fra aksjelovens bestemmelser når disse ikke passer, eller fylle på med regler for de tilfellene som ikke er regulert i loven.

En annen måte å se dette på er at aksjonæravtalen kan brukes til å legge rammer for samarbeidet, og å forebygge konflikter. Det er ikke alltid like lett å drive et selskap sammen. Derfor kan det være lurt å på forhånd tenke gjennom hva som er viktig for aksjeeierne – både nå og i fremtiden.

Det er også verdt å merke at aksjonæravtaler ikke er offentlige, i motsetning til selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen er derfor en måte å holde hemmelig for omverdenen hvilke ordninger aksjonærene har avtalt. Dersom hemmelighold ikke er viktig for dere, kan utvidede vedtekter være et godt alternativ.

Hva kan en aksjonæravtale inneholde?

Aksjonæravtaler gjelder typisk hvordan aksjeeierne skal opptre så lenge de er aksjeeiere, hva som skal skje ved salg av aksjer, og hva som skal skje ved konflikt mellom aksjeeierne. Aksjonæravtalens bestemmelser kan deles i tre kategorier:

  • Organisatoriske rettigheter, som stemmerett, mm.
  • Omsetningsbegrensning, verdsettelse, mm.
  • Tvisteløsning ved konflikt

Når det gjelder organisatoriske rettigheter er det vanlig å klargjøre i aksjonæravtalen hvilke regler som gjelder ved avstemminger. Aksjeeierne kan f.eks. avtale i aksjonæravtalen at de har plikt til å stemme for kapitalforhøyelser.

Neste kategori er det som handler om omsetning av aksjene. Her kan det f.eks. avtales at ingen kan selge sine aksjer det første året, hvem som har rett til å kjøpe aksjene, og hvordan aksjene skal verdsettes.

Til sist er det vanlig å avtale hva som skal skje dersom det oppstår konflikt mellom aksjeeierne. Aksjeeierne må her ta stilling til om de skal følge lovens regler, eller om det er behov for å lage egne regler for deres samarbeid.

Klausuler i aksjonæravtaler

Det er opp til aksjeeierne å bestemme hva som skal avtales i en aksjonæravtale, og om de i det hele tatt skal inngå en aksjonæravtale. Fordelen med aksjonæravtaler er at aksjeeierne har stor frihet til å avtale regler som passer for dem. Likevel er det mange klausuler som går igjen i mange aksjonæravtaler.

Vanlige klausuler i aksjonæravtaler er:

  • Plikt til å stemme for kapitalforhøyelser
  • Periodisk salgsforbud (Lock up)
  • Tilbudsrett
  • Medsalgsrett (Tag along)
  • Medsalgsplikt (Drag along)
  • Texas shoot-out
  • Bad leaver

Plikt til å stemme for kapitalforhøyelser

Det er i mange selskap viktig å ha god tilgang på frisk kapital. Derfor velger mange å innta en bestemmelse i aksjonæravtalen som forplikter aksjeeierne til å stemme for kapitalforhøyelser i fremtiden. Slike bestemmelser finner man ofte i aksjonæravtalene til Private Equity-fond (PE-fond).

Derimot kan en slik plikt være praktisk viktig også i mindre selskap. Start ups går typisk gjennom flere vekstfaser som krever frisk kapital. Selv om aksjeeierne i utgangspunktet var enige om å satse, er det ikke sjelden at enkelte aksjeeiere motsetter seg nye kapitalforhøyelser. Kapitalforhøyelser vil vanne ut deres eierandel, med mindre de selv er med på å skyte inn frisk kapital.

Periodisk salgsforbud (Lock up)

En annen type bestemmelse som kan være praktisk viktig for nyoppstartede selskap er bestemmelser om periodisk salgsforbud, såkalt lock up-klausul. I mange tilfeller er aksjeeierne gründere og arbeider selv i selskapet. Dermed kan deres arbeidsinnsats og know-how være vel så viktig for selskapet som den kapitalen som skytes inn. Derfor velger mange å avtale at ingen av aksjeeierne kan selge sine aksjer før det er gått x-antall år.

Tilbudsrett

Tilbudsrett er et alternativ til aksjelovens regler forkjøpsrett. I mange tilfeller oppleves lovens regler om forkjøpsrett som for rigide til å fremme omsetning av selskapets aksjer. Resultatet blir at det blir vanskeligere å selge aksjene, og at aksjeeieren får dårligere betalt for aksjene.

Tilbudsrett innebærer at de øvrige aksjonærene får tilbud om å kjøpe aksjene til en gitt pris, og hvis ingen ønsker å kjøpe aksjene, kan selgeren fritt tilby aksjene på det åpne markedet – uten å være bundet av aksjelovens forkjøpsrett.

Medsalgsrett (Tag along) og medsalgsplikt (Drag along)

Medsalgsrett (Tag along) og Medsalgsplikt (Drag along) er to klausuler som ofte dukker opp i aksjonæravtaler.

Medsalgsrett (Tag along) gir en aksjeeier rett til å henge seg på avtaler som de andre aksjeeierne inngår om salg av sine aksjer. Dersom aksjeeiere som til sammen sitter på flertallet av aksjene i selskapet velger å selge sine aksjer, er det ofte interessant for de andre aksjeeierne å få muligheten til å selge også sine aksjer. Mindretallsaksjonærene har i slike tilfeller sjelden mulighet til å kontrollere hvem som kommer inn som nye aksjeeiere, og risikerer å bli sittende med liten påvirkningskraft i et selskap med nye eiere.

Medsalgsplikt (Drag along) er motstykket til medslagsretten. Medsalgsplikten innebærer at flertallet kan kreve at mindretallet også selger sine aksjer når flertallet selger sine aksjer. Ofte er det interessant for kjøpere av et selskap å få kontroll på selskapet, enten ved å sikre seg nok aksjer til å kunne presse gjennom vedtektsendringer, eller å få kjøpe alle aksjene. I slike tilfeller vil avtalen i sin helhet kunne strande hvis bare én mindretallsaksjonær nekter å selge sine aksjer. En bestemmelse om medsalgsplikt kan derfor sikre aksjeeierne om at ingen kan blokkere et salg av selskapet i fremtiden.

Verdsetting av aksjer

Når det kommer til salg av aksjene er det svært praktisk å avklare hvordan aksjene skal verdsettes. Her finnes det flere muligheter. Noen velger å ta utgangspunkt i selskapets omsetning, regnskapstall eller en annen bestemt form for utregning av selskapets verdi. Andre velger å heller operere med ulike former for rabatter som gjelder hvis noen av de øvrige aksjeeierne velger å kjøpe aksjene.

Texas shoot-out

Når samarbeidet surner er den beste løsningen ofte at samarbeidet avsluttes. Det innebærer at en av aksjeeierne overtar aksjene i selskapet, eller at aksjene selges til en tredjepart. Dersom det er et eierforhold på 50-50 er det ikke sjelden at man ikke klarer å komme til enighet. Dermed blir bestemmelser om hvordan slike konflikter skal løses svært praktiske. Det er i utgangspunktet opp til aksjeeierne å avtale hvilken ordning som passer for dem.

Her finnes det flere varianter, som Texas shoot-out eller deadlock-klausul. Texas shoot-out innebærer at dersom aksjeierne ikke klarer å komme til enighet, kan en av aksjeeierne kreve å få kjøpe alle aksjene. Bestemmelsen er dermed praktisk for å få avsluttet samarbeidet, men kan være upraktisk ved at en løsningen kan bli kostbar for en av partene.

Bad leaver

Dersom konflikten skyldes at en av aksjeeierne har brutt aksjonæravtalen, f.eks. ved å opptre grovt illojalt mot selskapet, kan såkalte bad leaver-klausuler være praktiske. Slike klausuler bestemmer at den som bryter aksjonæravtalen kan bli tvunget til å selge sine aksjer til de øvrige aksjeeierne. Prisen er som oftest fastsatt i bestemmelsen, f.eks. ved at prisen skal settes til 75% av den normale verdsettelsen. Slike bestemmelser er inngripende overfor den som bryter aksjonæravtalen. Derimot kan det for mange være viktig å ha regler også for slike tilfeller.

Det finnes altså mange muligheter til å tilpasse aksjonæravtalen til det som er viktig for aksjeeierne og selskapet. Dersom du har spørsmål om aksjonæravtaler, er det bare å ta kontakt.

Skrevet av Advokatfullmektig Fredrik Farstad

E-post: farstad@campbellco.no

Tlf.: 41 26 76 21

- VÅRE ADVOKATER -