Trenger du egentlig en aksjonæravtale?

Aksjonæravtaler er avtaler mellom aksjeeierne i et selskap, og regulerer forhold ved driften av selskapet som ellers ikke er regulert i Aksjeloven eller i selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen gjelder som hovedregel kun for aksjeeierne, og binder derfor ikke selskapet. Et alternativ eller tillegg til aksjonæravtale er å utvide vedtektene.

Aksjonæravtalen gjelder ikke for selskapet

En aksjonæravtale er en avtale mellom aksjeeiere i et selskap. Det finnes mange gode grunner til å inngå en aksjonæravtale. Aksjonæravtalen kan f.eks. brukes til å:

-          Regulere forholdet mellom aksjonærene,

-          Forebygge konflikter, eller

-          Spikre felles strategi for aksjeeierne.

Derimot gjelder aksjonæravtalen kun mellom aksjeeierne – ikke for selskapet i seg selv. Det hjelper altså ikke å ha en aksjonæravtale, hvis generalforsamlingen i selskapet bestemmer seg for noe annet enn det som står i aksjonæravtalen. Det blir i så fall en sak mellom deg og de andre aksjeeierne.

Telia + Telenor ≠ Sant

Et godt eksempel på hvordan aksjonæravtaler fungerer har vi fra 1999, da svenske Telia og norske Telenor skulle fusjonere til ett selskap. Den norske staten eide Telenor, og den svenske eide Telia. Norge skulle eie 40% i det nye selskapet, og Sverige 60%. De inngikk derfor en aksjonæravtale for å regulere hvilke rettigheter og plikter de skulle ha som aksjeeiere.

En av reglene som ble avtalt var at visse ting ikke kunne besluttes, uten at også Norge sa seg enig. Det innebar at Sverige ikke kunne bruke sitt flertall til å tvinge frem beslutninger som Norge ikke aksepterte. Dette gjaldt blant annet om bestemte avdelinger skulle lokaliseres til Norge eller Sverige.

Dette kom på spissen da styret i det nye selskapet ville flytte en avdeling til Sverige, selv om det var avtalt at denne skulle være i Norge. Den norske stat reagerte kraftig på dette, og mente at hverken styret eller generalforsamlingen hadde rett til å fatte beslutninger som stred mot aksjonæravtalen. Norge ble ikke hørt med det, fordi aksjonæravtalen binder aksjeeierne, ikke selskapet. Fusjonen strandet kort tid etter.

Aksjonæravtale eller utvidede vedtekter

Et alternativ til aksjonæravtale er å innta flere bestemmelser i vedtektene. Det er begrenset hvor mye som kan inntas i vedtektene, derimot må alle aksjeselskap ha vedtekter fra starten. Hvis det er usikkert om aksjeeierne klarer å bli enige om en aksjonæravtale, kan det derfor være en idé å starte med utvidede vedtekter.

Fordelen ved å bruke utvidede vedtekter i stedet for eller i tillegg til aksjonæravtale, er bl.a. at:

-          Vedtektene gjelder for alle aksjeeiere og for selskapet, og

-          Vedtektene gjelder også nye aksjeeiere som kjøper seg inn i selskapet.

 

Ulempen ved å bruke utvidede vedtekter i stedet for aksjonæravtale, er bl.a. at:

-          Vedtektene er offentlige, og kan derfor ikke holdes hemmelige,

-          Det trengs 2/3-flertall på generalforsamlingen for å endre vedtektene, og

-          Aksjeloven setter grenser for hva som kan vedtektsfestes.

Mange kan ha nytte av nøye gjennomtenkte aksjonæravtaler, kanskje i tillegg til utvidede vedtekter. Derimot kan utvidede vedtekter være et godt sted å starte for mange.

Planlagt EXIT-strategi

Aksjonæravtaler kan inneholde bestemmelser om det meste som aksjeeierne mener er relevant. Noen av de vanligste forholdene som reguleres i aksjonæravtaler er:

-          Konkurranseklausuler

-          Taushetsplikt

-          Styrevalg

-          Stemmerettsregler

-          Innløsning og utløsning

I tillegg er det veldig vanlig å avtale hva som skal skje hvis noen ønsker å selge sine aksjer, eller hvis det er aktuelt å selge hele selskapet. Aksjonæravtalen brukes ofte til å avtale exit-strategier for slike tilfeller ved å innta klare regler for hvilke plikter og rettigheter aksjeeierne har. Medsalgsplikt og medsalgsrett er her gode eksempler.

Medsalgsplikt

Medsalgplikt er ofte del av en aksjonæravtale, men kan også brukes i vedtekter. Medsalgsplikten innebærer at hvis en majoritet av aksjeeierne ønsker å selge sine aksjer, kan de kreve at mindretallet også selger sine aksjer til samme kjøper. På denne måten kan man sikre seg at gunstige avtaler om salg av virksomheten ikke blokkeres av mindretallsaksjonærer.

En klausul om medsalgsplikt kan se slik ut:

"Hvis aksjeeiere som eier minst 75% av selskapets aksjer selger sine aksjer til samme kjøper/kjøpere, kan flertallet kreve at også mindretallet selger sine aksjer til samme kjøper til samme pris og på samme vilkår. Dette forutsetter at det er tale om kontant oppgjør, og at kjøper ikke er aksjeeier, eller nærstående til aksjeeier.

Medsalgsplikten går foran forkjøpsretten. Medsalgsplikt kan altså ikke møtes med utøvelse av forkjøpsretten."

Medsalgsrett

Motstykket til medsalgsplikt er medsalgsrett. Dersom majoriteten selger sine aksjer, kan du som mindretallsaksjonær kreve å få selge også dine aksjer til samme kjøper. Dermed sikrer du deg mot å bli værende igjen i et selskap, mens de andre aksjeeierne får solgt seg ut.

En klausul om medsalgsrett kan se slik ut:

"Dersom aksjeeiere som eier minst 75% av selskapets aksjer selger sine aksjer, skal mindretallet ha rett til å tre inn i avtalen med kjøper, til samme pris og til samme vilkår. Selger skal sørge for at dette er avklart med kjøper.

Selger skal gi melding til selskapet så snart avtale om salg er inngått. Selskapet gir beskjed til de øvrige aksjeeierne. Aksjeeiere som ønsker å tre inn i avtalen, må melde dette til selger innen 5 virkedager etter at melding er sendt ut av selskapet.

Medsalgsretten går foran forkjøpsretten. Medsalgsrett kan altså ikke møtes med utøvelse av forkjøpsretten."

 

Skrevet av Advokatfullmektig Fredrik Farstad

E-post: farstad@campbellco.no

Tlf.: 41 26 76 21